Som partner på Ambassaden er Andreas involvert i det meste av det som vil forme opplevelsen du får som gjest. Han leder det kreative teamet, og har utviklet de ulike konseptene for alt spiselig på huset. Andreas er et matmenneske, har bred erfaring som gründer og restauratør, og er en av Norges mest kjente matformidlere gjennom en rekke kokebøker, TV-programmer og ulike aviser i både Norge og USA. Han er også grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn, som gir kunnskap og matglede videre til neste generasjon.
Den brede erfaringen har nok kommet godt med, for frem mot åpningen av Ambassaden har det vært hundrevis av små og store valg å ta. Han forteller at han nylig var på en smaking for å bestemme et par nye retter til event-menyen: «Den ene retten der, den drømte jeg faktisk om i natt. Jeg gleder meg til å smake den igjen snart!» Selv valget av ovn på en restaurant vil påvirke opplevelsen, fordi det legger føringer for hva restauranten skal være og servere, forklarer han. Men det handler om mye mer enn det praktiske: «Det mest spennende med å jobbe med restauranter, er å jobbe med mennesker. Å få til den dynamikken, det er en never ending story.»
Er du på et event på Ambassaden skal du kjenne på at det er ’ditt’ sted.
Andreas er veldig engasjert i hvordan Ambassaden skal skille seg ut i event-verdenen, med en dyp og spennende satsning på mat og vin: «Ambassaden har en innholdsside som jeg er stolt av, og det kommer folk til å merke. Tenk å få servert skikkelig god mat og vin i rammer som er så fine! Du får muligheten til å gjøre de tingene som er viktige for deg, på så mange forskjellige måter her. Er du på et event på Ambassaden skal du kjenne på at det er ’ditt’ sted. Jobben vår blir å gjøre andres suksess og sosiale settinger så bra som mulig – la dem føle at her var de den beste utgaven av seg selv.»
Å jobbe med Ambassaden er et larger than life-prosjekt for Andreas. Arkitekturen, takterrassen, og atriet – som han mener er Oslos vakreste rom: «Det er en liten reise i seg selv! Ambassaden er jo en institusjon i byen. Drømmen min er at når vi tar et ikonisk bygg som har vært her så lenge som nesten alle i Oslo kan huske, så skal de om en stund glemme at det var en tid da bygget stod tomt eller var lukket. Vi skal være en faktor i folks liv igjen og bidra til at området blir brukt på en annen måte. ‘Ambassaden, ja. Der har det alltid vært liv’, skal de tenke.»
